Warning! Skryteinnlegg.

Jeg har alltid syntes det er skikkelig kleint og klissete å skryte i full offentlighet av hvor god kjæreste man har. Nå tror jeg jaggu det var i rein skjær misunnelse, og det er ikke så gærnt å gjøre det når man faktisk har kjæreste. Hodestups som jeg er skal jeg også gjøre det. Dere er herved advart og sjeler som er sensitive for denslags frarådes videre lesing

Jeg mener fast bestemt at jeg har funnet den beste mannen i verden for meg. Han kunne riktignok vært noe yngre slik at vi kunne bli gamle sammen, men herregud, man kan ikke få alt. Han er en klok, varm og inkluderende person. Min desiderte favoritt.

Helt riktig. Ikke returnerbar.

Jeg ser opp til ham fordi han har verdier og holdninger så bunnsolide at selvefundamentet i begrepet solidaritet skakes av misunnelse. Jeg respekterer ham veldig for engasjementet han har og for tålmodigheten han viser ovenfor andre mennesker (også meg…), for ømheten han har for de som er svake, for dyr og alt som er skjørt. Jeg er stolt over at han står stødig og ikke er redd for hva andre mennesker mener eller sier, men at han like fullt har respekt for dem han er uenige med. Han snakker aldri nedlatende om noen, men slår hardt ned på urettferdighet og ondskap. Det beste av alt er humoren, som jo er et bevis for hans intelligens. Jeg har sjelden ledd så mye og så lenge sammen med et annet menneske. Hvor tar han det fra? Seriøsiteten og dybden han har ved seg som person forsterkes på en veldig god måte, og jeg blir aldri lei. Ikke minst er han uendelig snill og god.

Verdens beste.

 

Jeg skal ikke skryte mer (selv om jeg er veldig fan av å snakke varmt om mennesker jeger glad i). Men jeg har behov for å si at jeg er takknemlig. Jeg er utrolig heldig som får være sammen med dette mennesket, og for at han vil dele hverdagen sin med meg. Tanker og meninger, ideer og vitser. Jeg håper alle som ikke har det får seg en kjæreste – det er så utrolig verdt det, tross at man blir utfordret og møter seg selv i døra noen ganger. Å være uten jobb og leilighet har vært tungt. Men det hadde vært tusen ganger verre å være uten den fantastiske kjæresten min.

 

Hadde noen sagt til meg for et år siden at jeg i desember 2012 skulle være samboer med Geir, ha kjøpt leilighet på Nesodden, fått meg verdens peneste katt og i tillegg jobb i Fellesorganisasjonen, så hadde jeg nok ikke trodd dem. Men slik står det altså til. Skal ikke la grådigheta ta meg, men kanskje jeg burde tippe lotto til helga?  🙂

Utsikt fra terrassen på Nesodden 🙂

 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s