Alle alle tankene, alle tårene og alle besteforeldrene.

Millioner av regndråper på tusenvis av paraplyer. 40 000 mennesker. Stille tårer nedover menneskers kinn. Unge, myke barnekinn. Modige tårer forsvinner i skjeggete mannekinn. Renner langs furene i ansiktet til en gammel. Furer som er spor av levd liv. Sorger og gleder meislet i et ansikt. Blir man eldre av sorg? Jeg tror.

Jeg tror det har blitt felt flere tårer for ofrene den 22. juli 2011 enn det var dråper på paraplyer i går. Det er håp i alle dråpene, alle tårene, i sangen og i samholdet. Hender som holder hverandre. Hjerter som holdes i hverandres ømhet og medfølelse.

Jeg ser barn og foreldre. Søsken og kollegaer. Kjærester og ektepar. Besteforeldre. Jegtenker på besteforeldrene. En gammel mann bærer skinnjakke, bærer en rose, bærer helt åpenbart en sorg. Rødkantete øyne. Han ser på meg, holder blikket, smiler sørgmodig til meg. Jeg blir ydmyk i det ordløse møtet med den gamle.

Har kanskje lidd et tap som følge av massakrene 22.juli? Jeg lurer på om han har mistet noen den dagen. Et barnebarn. Et kjært og nært? Kanskje en gutt som besøkte ham og holdt ham med selskap? Aldri ofte nok, selvfølgelig, men i blant og nok til å være merr enn glad i. Gleden over å se en av sine egne vokse til, bli interessert i verden, få seg en kjæreste kanskje. Nyfikent. Fint. Politikk? Spennende. Sommerleir på Utøya i sommer for første gang? Verdier og holdninger som tar form. Revet bort helt uventet og plutselig. Aldri mer besøk av barnebarnet. Aldri mer.

Jeg tenker stadig på de pårørende. Føler med dem. Men i går tenkte jeg først og fremst på alle besteforeldrene. Gamle hender som bar roser. Gamle mennesker som har overlevd det meste, som også må overleve tapet av sine barnebarn. Det smerter meg så veldig. Jeg tenker på min egen bestemor, og er glad for at hun er spart for smerten det må være å miste sitt barns barn. Se sitt eget barn bære en slik sorg. Det er utenfor min rekkevidde å begripe.

Hvis hevn er å synge ”Barn av regnbuen”, så er jeg for hevn, sa Eskil Pedersen. Jeg forstår godt hva han mener, men kjærlighet og hevn har ingenting med hverandre å gjøre. Vi hevner oss ikke, vi hevder oss. Vi viser styrke og reiser oss over det vanvittige hatet og grusomhetene. Vi samler oss i flokk. Vi hører til. Jeg tror vi har kommet hit i dag blant annet fordi vi har hatt en politisk ledelse med en medmenneskelighet og en varme gitt gjennom ord og følelser. Det har vært avgjørende – tror jeg. Men holdningene og verdiene kommer fra et sted. Fra historien og menneskene i den. Derfor tror jeg også vi kan takke våre besteforeldre. Vi må ta vare på dem så lenge vi har dem – og så lenge de har oss.

Til ettertanke.

Dette innlegget ble publisert i Generelt, Uncategorized og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Alle alle tankene, alle tårene og alle besteforeldrene.

  1. Ane sier:

    Måtte dele og like og gråte litt også Sunnijentå ❤ Gla i deg og tankene dine!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s