Derfor boikotter jeg Venstres politikk

Etter å ha lest Rebekka Broschs debattinnlegg i Aftenposten 19. september føler jeg sterkt for å komme med noen kommentarer.


For det første er innlegget hennes, som så mange slike innlegg, gjennomsyret av faktafeil. Rebekka Brosch serverer påstand etter påstand uten noen form for konkretisering eller begrunnelse. Argumentene faller på sin egen urimelighet. Det provoserer meg at LO som en av de største forvalterne av internasjonal solidaritet, i utland OG i innland, skal angripes for å være innvandrerfiendtlig. ”Ikke rart at LO er nesten klinisk fritt for tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn”, frekker hun seg til med å si. Allerede i andre avsnitt i sitt innlegg serverer hun påstander til aftenpostens lesere fullstendig uten belegg. Det hun også bevisst velger å ekskludere er hvordan LO jobber for å rekruttere flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn. Hun uttaler tvert i mot at ”integrering er heller ikke noe stort tema i fagbevegelsen”. Nåvel.

I LO sentralt, i forbundene og i distriktene jobbes det fra egne stillinger utelukkende i forhold til inkluderings- og likestillingsarbeid av mennesker med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det finnes selvsagt flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, og jeg tror samtlige hever øyenbrynene i manglende gjenkjennelse i hennes uttalelser. LO er for et demokrati hvor det er plass til alle, uansett bakgrunn og nasjonalitet. At det trekkes likhetstegn mellom sosial dumping og arbeidsinnvandring sier kanskje litt om den sneversynte (les: manglende) tankegangen til Venstres Rebekka Brosch. Her blander hun kort som ikke kommer fra samme stokk, noe som endrer spillereglene for hva som er fornuftig for spillet. LO er ikke mot arbeidsinnvandring. LO arbeider generelt for å få bukt med dårlige arbeidsforhold og mekanismer som presser ned lønningene. LO er altså i mot sosial dumping, uansett om dem som utsettes for det er fra Sverige, Norge eller Somalia.

Over til været            

LO den første blant arbeidstakerorganisasjoner i verden til å signere på klimaforliket. Hvis Rebekka Brosch hadde forstått seg noenlunde på forholdet mellom penger og klima ville hun også forstått at det ER et kostnadsspørsmål. Det er ikke dermed snakk om å redusere klima til en bagatell eller en uvesentlighet som LO ikke tar alvorlig. Hvis det er en slik retorikk vi skal føre kan vi også si at spørsmål om barn og fattigdom, rus og helse, skole og barnehager blir redusert til et spørsmål om penger hele tiden.

Verdiforankring, ikke maktspill

Å referere til det fagligpolitiske samarbeidet som et politisk maktspill er noe av det dummeste jeg hører i debatten om LO som arbeidstakerorganisasjon. LO er en interesseorganisasjon bestående av 22 ulike forbund, som arbeider på ulike nivåer for å ivareta medlemmenes (arbeidstakernes) rettigheter. Å arbeide politisk for å få gjennomslag for medlemmenes ve og vel er en naturlig del av det hele. Nå har det seg også slik at det er de rød-grønne partiene og AP først og fremst som fører en politikk som er i tråd med medlemmenes interesser og LOs verdier. Så hvorfor skal vi ikke ha et samarbeid med dem? Venstre og FrP vil helst avvikle hele røysla, uten å ha særlig gode eller gjennomtenkte argumenter. Det er i hvert fall ikke  spesielt fremtidsrettet. Niks.
”Regjeringen sier nei til å endre arbeidsmiljøloven. Hvorfor? For LO sier nei” skriver Rebekka Brosch. Regjeringen sier nei fordi regjeringen er sammensatt av politiske partier som er FOR en sterk arbeidsmiljølov som har blitt til etter mange tiårs kamper. Det er heller ikke slik at LO er eneste sponsor av valgkamp for et parti som arbeider for sine interesser. Rimi-Hagen puttet penger i lomma på både Høyre og FrP i forkant av valget. Hvorfor tror dere det er slik? Kan det ha noe med hans interesser å gjøre? Skattelette? Endring av arbeidsmiljøloven? Jeg bare spør.
Hadde Rebekka Brosch vært for fagorganisering hadde hun neppe vært i partiet Venstre. Samtidig krever hun først og fremst å bli møtt som en privatperson og arbeidstaker i denne debatten, deretter som politiker fra partiet Venstre. Jeg ser ingen steder at hun refererer til egne og personlige erfaringer som har fått henne på dette sporet. Tåler de kanskje ikke dagens lys? Det jeg derimot ser er et innlegg som lukter Venstre-politikk lang vei. Kun 2% av medlemmene i verdens sterkeste arbeidstakerorganisasjon har tilknytning til Venstre. Og er det jo en grunn til det.

Dette innlegget ble publisert i Politikk og merket med , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Derfor boikotter jeg Venstres politikk

  1. Trond sier:

    Rimi-Hagen gir penger til H/FRP..kanskje du bør oppdatere dine kunnskaper litt:
    http://www.nationen.no/2011/05/30/politikk/partistotte/frp/hoyre/stein_erik_hagen/6659612/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s