All you need is love?

–        om følelser og fornuft.

Av: Sunniva Roumimper

Må vi alltid føle noe? Hvor ligger følelsene? Kan vi ha et profesjonelt forhold til dem? Kan vi lære oss å kontrollere dem eller skal vi omfavne dem?

Vi bryr oss om våre følelser, og det er både spennende og nødvendig å være dem bevisste. Følelsene våre representerer en lykke vi alle ønsker oss, og de kan representere en livstruende fare. De kan gi oss like stor glede og nytelse som de kan gjøre ubeskrivelig skade og smerte.

Det finnes enorme mengder litteratur om følelser og hvordan vi skal håndtere dem. Det er lett å gå seg vill. Aldri før har vi hatt så stort utvalg i selvutviklingslitteratur, bøker som skal hjelpe oss til å forstå oss selv. Det moderne mennesket kaver følelsesmessig for å finne fram i en dels uoversiktelig verden. Det er vanskelig å henge med. Det er lett å bli navlebeskuende. Parallelt med denne utviklingen er psykiske lidelser et økende problem.

Følelsenes ”historie”

Det er flere grunner til at vi trenger følelsene våre, selv om de til tider kan være skremmende og vanskelige å forholde seg til. De forteller oss noe, og fungerer som vårt indre kompass slik at vi lettere skal kunne navigere i livets landskap. Hvis vi ser på følelser fra et evolusjonsperspektiv har de vært til god hjelp og nytte for at vi skulle overleve. Stilt overfor en brølende bjørn blir vi instinktivt grepet av frykt og hele systemet er klart til flunkt på millisekunder. Ungdommene som var på Utøya forteller om da de løp for livet og om hvordan de løp fortere enn de trodde de var i stand til. Noen datt eller hoppet ned høye stup og landet – uten å brekke et ben. Adrenalinet som pumper rundt i kroppen når vi er redde styrker oss på en slik måte at vi er i stand til å flykte fra fare. En annen historie forteller om en kvinne som løftet en hel bil da barnet hennes lå klemt under den. Hennes mann som var ingeniør prøvde å rekonstruere situasjonen for å finne ut hvorfor hun klarte det. Han fant ingen svar. Svaret er rett og slett at følelser, instinkter og fysikk virker inn på hverandre. Adrenalinet gjør at musklene vokser og legger seg som beskyttelse rundt sårbare organer og bein. Dette gjør oss enormt sterke.

Vi mennesker kan tenke og rasjonalisere, men vi er også pattedyr. For lenge siden levde vi langt tettere med naturen, og var mer avhengige av våre instinkter enn nå. Primære emosjonelle systemer finnes hos alle pattedyr, opplyser psykiater og professor Finn Skårderud. Han henviser til Panksepp (1998) som lister opp søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst, omsorg/kjærlighet, lek/glede og separasjonsangst som de primære følelser.

I tillegg til de primære følelsene har vi sosiale følelser som er en forutsetning for å kunne kommunisere med andre mennesker. Eksempler på sosiale  følelser er respekt, misunnelse, sjalusi, solidaritet, hat, skam, forelskelse, gjensidighet og så videre. Mennesker er det eneste pattedyret som evner å reflektere rundt egne og andres følelser. Vi kan forholde oss til dem, og til en viss grad velge hvordan vi skal uttrykke og oppfatte dem. Følelser er kreative – de skaper verden. Verden slik vi kjenner den kan vanskelig forestilles uten kjærlighet, forelskelse, hat og så videre.

Følelser handler alltid om noe i følge Skårderud. De er både om verden – og innvevd i den – slik at de blir vårt personlige engasjement i verden. Vi bryr oss om verden og hvordan vi har det i den, og vi har ved hjelp av følelsene bygget opp dagens samfunn.  Det er ikke så lett å vite hva vi føler, og enda vanskeligere å forstå andres følelser. En forståelse for følelser forutsetter et visst nivå av emosjonell kompetanse. Når vi kan oppfatte følelser på en god måte risikerer vi misforståelser i mindre grad. For å lettere forstå andre menneskers følelser er vi også utstyrt med empati i større eller mindre grad. Vi kjenner det på oss selv når andre har det vondt. Vi leser og tyder hverandre ved å sette oss inn i den andres situasjon og perspektiv. Men empati kan også bli brukt i negativ forstand.  Darwin trekker linjer mellom empati og forførelse. Han snakker om at orkideer er forføreriske og er i den forstand empatiske fordi de forfører insekter til å pollinere seg. Insektene blir ”lurt” til å krabbe inn i orkideenes spesielle kanaler slik at blomsten pollineres. Dette er en annen dimensjon av empati som går på ren manipulering. Vi kjenner det igjen også hvis vi begynner å snakke om en psykopat, eller når vi snakker om forførelse i dagliglivet. Det å sette seg inn i en annens følelser, eller å sette seg inn i hvordan en annen reagerer, kan også være negativt og bli brukt manipulerende.

Hvordan vi handler i forhold til et annet menneske baserer seg i stor grad på hvordan vi oppfatter at den andre føler. Hvis jeg oppfatter at du er sint når du egentlig er lei deg vil jeg møte deg annerledes enn du ønsker – og kanskje trenger. I en relasjon hvor makten er i ubalanse er det spesielt viktig å være forsiktig med å anta hva den andre føler. Det kan fort gå veldig galt hvis en sosialarbeider eller er menneske i en maktposisjon eller hjelperrolle oppfatter feil følelser. Men det koster oss noe å være bevisst egne og andres følelser. Dette er fordi følelser varierer og ikke lar seg avgrense. I tillegg er følelser lette å kamuflere. Vi kan velge å ta på oss ”masker” slik at andre vil ha vanskelig for å oppfatte hva vi egentlig føler.
Psykiske lidelser på frammarsj

Så hva er det som gjør at vi er så ulykkelige i vår overflod?  Evolusjonsmessig kan vi tenke oss at hjernen henger etter og fremdeles ”jakter” etter noe som pleide å være mat. Vi er skrudd sammen for å kunne flykte fra farer og trusler. Kanskje oppsøker vi ubehagelige situasjoner for å kunne benytte oss av vår evne til å takle dem? Det er store forventninger til det moderne mennesket, kanskje større nå enn noen gang. Vi skal utdannes og lære mer på en dag en folk i gamle dager lærte på et helt liv. Vi skal være vellykkede og klatre til topps – ikke med stige men med freerunning. Vi skal helst finne en partner som passer til oss på alle områder og som vi kan stifte familie med. Vi skal kle oss på en viss måte, engasjere oss politisk, ta vare på miljøet, drive med dyrevern, pleie foreldre og besteforeldre. Vi skal ha et sosialt liv, et kulturelt liv, et intellektuelt liv og så skal vi ha et eget liv – med oss selv. Vi skal være eksperter på oss selv og på andre.

Gestaltterapeut Ole Martin Holte hadde en kronikk i Aftenposten 13. november hvor han argumenterer for å gi rom for angsten – akseptere den. Mennesket trenger den eksistensielle angsten for å leve skjerpet, meningsfullt og sant, skriver han. Dagens samfunn er preget av alt annet enn trygget og vi søker å oppleve mest mulig på kortest mulig tid. Han mener at unge mennesker i dag er for lite opptatt av nærhet til seg selv og har en unaturlig avstand til egen livsangst.

Eksistensiell angst dreier seg om ubehaget vi kjenner når vi på en ærlig måte forholder oss til grunnvilkårene i livet; vi har fri vilje samtidig som vi er fullt og helt ansvarlige for våre liv, vi er alene i verden samtidig som vi er avhengig av andre, livet er meningsløst og vi må selv skape mening, vi lever og vi skal dø. Når vi tør romme denne angsten, gå i dialog med den, tillate den, kan den skjerpe oss mot et overfladisk og meningsløst liv.”
– Ole Martin Holte

Angst for livet er naturlig, skriver Holte. Samfunnet har i tillegg gjort at den naturlige angsten har blitt forverret. Vi blir eksponert for idealer og ideer om hvordan livene våre skal leves for å være fullendte, og for de fleste av oss er dette mer skremmende enn veiledende. Hva om vi ikke lever opp til samfunnets forventninger om hva et lykkelig liv er og bør være?

Hjerne eller hjerte?

“The heart has its reasons which reason knows nothing of.»
Blaise Pascal (1623 – 1662)

Hjertet har gjennom historien, i flere kulturer, blitt selve kilden til vårt følelsesliv, og knyttes spesielt til kjærlighet. Hjertet holder liv i oss så lenge det slår, det pumper blodet rundt i kroppene våre. Straks det slutter å slå er livet forbi. Det er en forutsetning for liv, og liv er en forutsetning for å føle. Helt siden oldtidens Egypt har hjertet hatt sin særskilte rolle og betydning. Ved balsamering var hjertet det eneste organet som fikk beholde sin plass i kroppen. I dødsriket skulle det nemlig veies mot en fjær som ville fortelle om den avdøde hadde levd et liv i dødssynd eller med gode gjerninger.

Hjernen, i motsetning til hjertet, har fått tildelt ansvar for å forvalte fornuften. I dag vet vi at følelser og fornuft ikke er to uavhengige systemer, selv om mange av oss kanskje er oppdratt til å tro det.

Forsker Sverre Nesvåg viser til en undersøkelse gjort av Damasio (1994) som har sett nærmere på dette. Det viser seg at skade på følelsessenteret i hjernen fører til en utflating som gjør at en person ikke greier å ta beslutninger. Følelser er nemlig en forutsetning for å kunne bestemme seg for noe, selv når det kommer til logikk. Fornuften vurderer, men følelsen er avgjørende. Dette er kanskje noe å tenke på neste gang vi tar et valg.

Med dagens teknologi er det mulig å ta bilder av hjernen for å kunne se hvilke områder som er aktive når vi utsettes for ulike stimuli. Følelser kan virke forsterkende enten det er i negativ eller positiv retning. Når vi elsker med et menneske vi er forelsket i vil opplevelsen antagelig være en helt annen enn ved tilfeldig sex hvor det ikke er følelser i bildet. Når vi mister noen vi er glad i gjør det mer vondt enn når noen i periferien faller fra. Følelser setter oss i stand til å engasjere oss, handle i forhold til det vi bryr oss om, flykte fra farlige situasjoner, bli forbanna på det som er urettferdig og mer til. På den andre siden kan følelser hemme oss fullstendig og bli en trussel for vår helse og i verste fall vårt liv.

Når følelser blir farlig

Følelser er sterke drivkrefter i mennesket. De kan gjøre oss friske og lykkelige, men de kan også gjøre oss syke. Når følelsene tar kontrollen, uansett årsak, er det vanskelig å henge med. Det finnes ingenting som kan kaste oss rundt og riste oss verre enn følelsene.

Anna Kåver (2009) har skrevet en bok som heter ”Himmel, helvete og alt imellom”. Det er en god tittel for å beskrive følelsene og hva de er i stand til. Like fort som de kan bringe oss til himmelen kan de bringe oss rett til helvete.

Omtrent halvparten av oss vil oppleve å få en psykisk lidelse av mer eller mindre alvorlig art i løpet av livet. Desto høyere utdanning og inntekt, desto mindre er risikoen for å bli rammet. Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Angst, depresjon og alkoholavhengighet er omtalt som plager, og er blant de hyppigst forekommende i befolkningen.

Alvorlig depresjon, schizofreni, personlighetsforstyrrelser og manisk-depressivitet blir omtalt som psykiske lidelser. Disse kjennetegnes av en rekke alvorlige og vedvarende symptomer. Men heldigvis er de i følge nyere forskning håndterbare i mange tilfeller og noen blir så godt som friske.

”Det å lide psykisk er vel nettopp det å bli tvunget til å føle noe sterkt, negativt og lenge. Når negative følelser har slått rot i deg, antatt urimelig intensitet og begynt å styre handlingene dine og livet ditt på en måte som får alvorlige konsekvenser, og når du har gitt opp håpet om å kunne ta deg ut av situasjonen, da er du inne i en psykisk lidelse.”

Anna Kåver (2009)

Hva skjer i hjernene våre når vi får psykiske lidelser eller plager? Hjernen vår er et svært avansert organ som består av flere strukturer med egne og overlappende funksjoner og oppgaver. I det som kalles det limbiske system finner vi amygdala, som er viktig for våre emosjoner og vår evne til å oppleve følelser. Navnet har den fått på grunn av sin form. Ordet amygdala stammer fra gresk og betyr mandel. Amygdala er også helt sentral i forhold til opplevelsen av frykt, og det er gjennom studier av denne at vi har funnet svaret på instinktive fluktreaksjoner når vi blir skremt. Ole Andreassen er professor i medisin ved universitetet i Oslo, og han har forsket på hva som skjer i hjernen blant annet ved psykiske lidelser. Han forklarer at ved for eksempel bipolar lidelse forekommer en unormal aktivisering av amygdala enn hos friske personer.

Depresjon vises i hjernen ved at det produseres for lite dopamin som er en forutsetning for å føle glede og tilfredshet. Vi har flere signalsubstanser i hjernen – kjemiske stoffer som flyter mellom cellene i hjernen og sender signaler mellom dem. Rusavhengige ødelegger den naturlige produksjonen av signalsubstanser samtidig som motivasjonssystemet berøres.

Sverre Nesvåg sier at å snakke om at rusavhengige må være motiverte for å slutte blir helt meningsløst, med tanke på at dette systemet hos dem er defekt. Han sier også at vi må slutte å tro at rusavhengighet har noe som helst med moral og vilje å gjøre. Det er en forutsetning å forstå avhengighetens natur, hva den gjør med følelseslivet og motivasjonssystemet for å kunne tilrettelegge for god behandling.
Terapeutens egne følelser – hva med dem?

Som terapeuter møter vi mange ulike pasienter med alt fra lette til svært alvorlige og dypgravende problemer. Da må vi være nysgjerrige på hva et møte med andres følelser gjør med oss. Har terapeuten egne følelser? Ja. Kan vi unngå å føle noe i forhold til pasienter? Nei. Kan terapeutens følelser brukes terapeutisk? Ja.

Per Vaglum er opptatt av at terapeuter skal bli mer bevisst sine følelser i møte med pasienten og hvordan disse både kan skade og styrke et terapeutisk forhold. Det koster noe, sier Vaglum, men har vi noe alternativ?

–       Vi har jo tross alt valgt å jobbe med mennesker,  og alle mennesker, inkludert oss selv, har vår historie som preger oss.  Vå leger får også betalt for å ikke gi opp håpet.

Ulike diagnoser kan utløse ulike følelser hos terapeuten. Det hjelper kanskje å vite at disse ofte går igjen, og at leger opplever flere av de samme følelsene. Hos pasienter med psykose kan terapeuten oppleve avvisning, det å føle seg utelukket, hjelpeløs, skuffet, irritert, dum eller håpløs. Det er vanskelig å ikke få kontakt med et annet menneske, og kanskje spesielt i en hjelperrolle. Følelsen av avmakt i forhold til å ikke kunne gjøre noe for dette mennesket kan føre til en følelse av å ikke strekke til fordi man ikke vet hva man skal gjøre. Pasienter med angst utløser andre følelser hos terapeuten som er mer positive. Terapeuten kan oppleve å føle kontroll over situasjonen og behov for ivaretaking.  Det er lettere å føle aksept for pasienter med angst enn for eksempel pasienter med psykotiske lidelser. Depressive pasienter er noe mer utfordrende, fordi pasientens håpløshet kan smitte over på terapeuten. Det er lett å bli dratt med i avgrunnen. Det er ikke alltid andres elendighet gir oss lyst til å fortsette med det vi driver med. I møte med rusavhengige kan terapeuten føle seg lurt, bli pessimistisk, føle seg hjelpeløs og bli sint.

Noen ganger møter vi pasienter som har en vanvittig historie og bagasje. Det kan bli vanskelig å forholde seg til, og i verste fall kan terapeuten risikere å bli sekundærtraumatisert. Det er et kjent fenomen at de som jobber med mennesker risikerer å bli utmattet og utbrente. Noen blir kyniske. Vaglum viser til et eksempel fra psykiatrien hvor en pasient er i fare for å ta sitt eget liv og legen sier ”fort deg å skrive henne ut så hun ikke gjør det her”. Farlig farlig. For å unngå dette er det utrolig viktig å ha debriefing på arbeidsplassen. Vi må prate med hverandre og sørge for at jobben får lov til å være jobb.

All you need is love…almost

Lars Tveit Jørgensen har slitt med depresjon i mange år. Han fortalte selv under Schizofrenidagene i Stavanger for et år tilbake om sitt forhold til psykiatrien og litt om hva det var som virket og ikke virket for ham.

–   
Jeg har i år 30-års jubileum av gode og ikke fullt så gode tilbud i psykiatrien. Depresjonen sitter fremdeles på skulderen min og sier: Bare pass deg, jeg er her. Ikke gled deg for mye. Den passer på meg med stikk av angst. Det er det første jeg tenker på når jeg slår øynene opp om morgenen, og det er det siste jeg tenker på før jeg lukker øynene om kvelden. Jeg spør meg selv: hvilken behandling er den beste psykiatrien kan gi meg?

Lars har vært gjennom alt fra alternativ behandling til skolemedisin og det meste av det i mellom. All you need is love. Han synes det er en fantastisk tittel på en psykiatrikonferanse. Men han har lyst å legge til et ord: almost.

–       Det er utrolig mye god behandling i kjærlighet. Det å bli sett, det å bli trodd, det å bli tatt på. Det å vite at noen bryr seg, ikke fordi de må, men på grunn av godhet og omtanke. Jeg har stor forståelse for at mennesker ikke helt ut forstår den smerten det er å ha en kropp i full oppløsning innvendig. Det er selvfølgelig mye lettere å forholde seg til et synlig arr på utsiden.

Lars tenker – hvor langt har dagens psykiatribehandling kommet? Hans angst og depresjon er like vond i dag som den var for tredve år siden. Dette på tross av at han i dag bruker de nyeste og beste skolemedisinene på markedet. Han tror fortsatt at det er veldig mye upløyd mark i psykiatrien, mange ubesvarte spørsmål, samt mange måter vi behandler folk på i dag som vi kommer til å regne for helt feil behandling om ti år.

–       Det er i dag også mye uenighet om hva som er rett og god behandling. For eksempel ECT som er en omstridt behandling. Det er en behandling som brukes i varierende grad fra landsdel til landsdel. Dette tyder på uenighet.

Psykiatrien er uten tvil kommet lenger enn for bare få år siden. Det er mye god hjelp for barn med foreldre som sliter. Når du er syk og sårbar er ofte behandling personavhengig.

–       De fleste jeg har truffet behandler deg med verdighet og ser personen bak sykdommen. Behandling av barn og unge er i dag tuftet på verdighet og respekt i mye større grad enn den gangen jeg ble syk. Jeg har vært en del i kontakt med ungdomspsykiatrisk avdeling i det siste. Jeg får nesten tårer i øynene når jeg er der. Det går på positive opplevelser og det å ha respekt for mennesket. Du kan, du klarer. Dette skulle jeg ønske var når jeg var ung. Jeg tror at 80% for min del som er god behandling, er at noen bryr seg og at noen er til stede. Ved mine innleggelser har jeg alltid vært den stille pasienten. Han som sitter alene på rommet med sin smerte. Jeg har vært så full av angst under disse innleggelsene at jeg ikke har turt å gå ut av rommet. Jeg har alltid vært den behagelige pasienten som ikke lager noe støy. Men kanskje likevel, en av disse pasientene som virkelig hadde hatt bruk for ”all you need is love”. Tenk om noen hadde hatt tid eller tatt seg bryet med bare å vært hos meg. Bare sittet hos meg og kanskje holdt meg i hånda. Ikke sagt så mye, bare brydd seg. Sånn at jeg visste at noen så meg. Det hadde vært god behandling for meg.

 

Artikkelen, som har stått på trykk i Psykopp, er basert på foredrag fra Schizofrenidagene, boken ”Himmel, helvete og alt imellom” skrevet av Anna Kåver (2009), og kronikk skrevet av Ole Martin Holte i Aftenposten 13. november 2010.

Dette innlegget ble publisert i Artikler, Månedens filosof, Uncategorized og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til All you need is love?

  1. Hans Christian sier:

    Hei Sunniva. Kom over artikkelen din mens jeg googlet på tema fornuft og følelser (gjør litt research i forbindelse med noen jobbprosjekter), og takker for mange innsiktsfulle betraktninger. Noe sier meg at du vil ha interesse av å lese den norske filosofen Peter Wessel Zappfe.
    Du kan lese en kort innføring i Zappfe her:

    http://www.olsholt.no/works/wtemp.php?page=zapffe

    Ellers vil jeg også anbefale filosofen Helge Svare svare sin bok Livsmestring. En god motvekt til den klisjefylte selvhjelpslitteraturen.
    Hilsen Hans Christian

    • Hei Hans Christian og takk for hyggelig tilbakemelding. Takker også for tips om Peter Wessel Zappfe. Klisjefylt selvhjelpslitteratur har vi vel nok av? 🙂 Må passe på å ikke bli navlebeskuende. Varsellampene på!

      Mvh Sunniva

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s