Til fengselsbetjentfuglene og frifantene

Av : Sunniva Roumimper

–       ”Først og fremst på vegne av landet, tusen takk.”

hilsen Per.

Per Fugelli på Sundvolden Foto: Sunniva Roumimper

Vi er på Sundvolden. Per er også her. Det er helse som står i fokus. Han har noe si til NFF og til de ansatte i kriminalomsorgen. 

–       Dere gjør en jobb for fellesskapet vårt som medfødt og uungåelig medfører en fare for vold. Den vil alltid være der. Dere gjør jobben likevel, og for det fortjener dere stor takk og verdighet i bøtter og spann.

«Hva kan være mer 
meningsfylt enn å prøve å hjelpe
forliste folk tilbake til land?»


Per Fugelli har sammen med Benedikte Ingstad gjort en undersøkelse i Norge og i Kalahari som handler om begrepet helse. Hva er god helse for folk i Norge? God helse er mange ting, men en viktig del av helse er for mange arbeid. Vi tilbringer størstedelen av vårt våkne liv på arbeidsplassen. Normalt åtte timer per dag, eller per vakt. Da er det helt naturlig å være opptatt av hvordan arbeidsplassen fremmer eller hemmer helse, hva som bygger den og hva som river den. Det er spennende å jobbe i fengsel, sier fengselsbetjentene. Det er en variert jobb og det er en jobb som handler om mennesker. Mennesker som har havnet på sidelinjen og som både skal straffes og rehabiliteres. Blandede regnskap disse menneskene også. Når Per og Benedikte spør folk i Norge hva som er viktig for å fremme god helse sier de blant annet dette: Å ha en jobb som utfordrer og inneholder det uberegnelige. En jobb som stiller krav til dømmekraft,  reaksjonsevne og erfaring, heller enn en jobb hvor du går på autopilot.

–       Det sier våre folk er bra, å ha en jobb som inneholder spenning. I himmelsens navn denne helsekilden har dere mer enn nok av, sier Per.

I tillegg til variert arbeid så må det være meningsfylt. Vi skal føle at det vi gjør er viktig og prisgitt. Hva kan være mer meningsfylt enn å prøve å hjelpe forliste folk tilbake til land, spør Per. Det er meningsfylt, de gangene det skjer, å se at folk kommer seg på fote igjen, ingen tvil om det. I tillegg til mening er verdighet et nøkkelord hvis arbeid skal virke fremmende for helse.

 

«Kriminalomsorgen akkurat nå minner om et pustende damplokomotiv i en endeløs motbakke. Det mangler køl, dampkjelen er i ferd med å eksplodere, det er for mange vogner å trekke og det er for mange passasjerer.»

 

 

–       Bevaremegvel NFF. Dere er alt for beskjedne og gjemmer dere alt for mye bak murene. Det er en inspirerende melding til den norske flokken: det finnes en gjeng som dere som gjør denne jobben. Full av faenskap og likevel gjør dere det, fordi dere finner mening i det. Det er en gladmelding og motmeldingen til NHO og velferdsfella. Ikke omringe dere med taushetsplikt, men synge denne sangen: Vandre med freidig mot og sang og spill. Mot i brystet og vett i pannen. Ut. Stolte. For å vise at velferdsstaten finnes og den er frisk som faen og den skal bygges videre. Dere har en jobb i å oppdra oss andre, fordommer. Stereotypier om de farlige – de andre. Monstrene. Og hvordan det er i fengsel. Være med på å balansere det bildet. Toleransearbeidere. Være med på å gi menneskene i dette landet et mer sannferdig og romslig bilde av hva kriminalitet er. Vi skal ikke idyllisere, men bygge ned fiendebildet av den onde.

Stoltheten i salen brer om seg. Per sier at de ansatte i kriminalomsorgen også er sosialmedisinere. Det blir god stemning blant de ansatte i kriminalomsorgen av disse ordene. De er velkomne og de blir satt pris på, Per.


«Vi kan ikke gjøre hele landet til park
og hele livet til et pedagogisk psykologisk program.
Vi må bygge litt robusthet,
litt fandenivoldskhet.»

 

 

NFF-flokken

Norge er et bortskjemt land på mange måter. Vi er heldige i Norge og i vår rikdom. Det er likevel ingen som kan beskylde NFFs medlemmer for å være særlig bortskjemte. Takk for de iverksatte tiltakene, men vi er langt fra målet. Forbundsleder Geir Bjørkli uttaler i et åpent brev til justisministeren at

–       Kriminalomsorgen akkurat nå minner om et pustende damplokomotiv i en endeløs motbakke. Det mangler køl, dampkjelen er i ferd med å eksplodere, det er for mange vogner å trekke og det er for mange passasjerer.

Forbundsleder i NFF, Geir Bjørkli. Foto: Ivan Tostrup Kilde: Dagsavisen

Vi trenger flere ansatte i kriminalomsorgen for at visjonen om et rausere arbeidsliv skal bli en realitet for NFFs medlemmer. Det skal ikke gå på helsa løs. Vi trenger ikke flere alvorlige voldsepisoder for å bevise for Knut og resten av landet at dette må prioriteres. Fengselsbetjent Alf Håvard Nilsen forteller på Sundvolden om sin grusomme opplevelse fra et år tilbake, da han nesten ble slått til døde av fire innsatte. Det gjorde inntrykk på oss alle, og historien kan vanskelig beskrives gjennom en artikkel. Som Per Fugelli sier, man kan ikke være potteplante i en slik jobb. Han snakker om blikk fra de innsatte, forspillet til mobbing og potensielle voldsepisoder.

Fengselsbetjent Alf Håvard Nilsen på jobb i Horten Foto: Simen Aker Grimsrud

–       Gjennom den hverdagen dere har tror jeg dere blir litt sunt tøffe. Gjennom de jobbene dere har vil dere tåle ”blikking” og kanskje til og med tåle det fordi det er naturlig for pokker.Vi kan ikke gjøre hele landet til park og hele livet til et pedagogisk psykologisk program. Vi må bygge litt robusthet, litt fandenivoldskhet.

Ja takk til robusthet, Per. Ja takk til fandenivoldskhet. Ja takk til samliv med de vanskelige tingene som gjør at vi er blandede regnskap. Nei takk til livet som et pedagogisk psykologisk program.

Per har lest seg opp på kriminalomsorgen gjennom fagblader og i avisen. Han forstår at noe ikke er som det skal eller bør være.

–       Ikke vet jeg om dette bare er vanlig fagforeningsgneldring. Men jeg tror ikke det. Det er noe med gjentakelsene og temperamentet i disse meldingene som får meg til å tro på dem. Det er mange meldinger om økende tyning. Det må være et minstemål av ressurser for at dere skal nyte godt av helsekildene som ligger i jobben. Det får en ikke til i et tynt arbeids- og soningsmiljø. Det vil gå ut over dere selv, de dere skal hjelpe og borgerne i dette landet.

Nei takk til en arbeidshverdag som presser folk på en måte som går på helsa løs og i verste fall kan føre til livsvarige skader og død, Knut Storberget. Nei takk til en kriminalomsorg som forvaltes på en sånn måte at det går ut over ansatte, innsatte og øvrige borgere. Man blir nemlig ikke sunt tøff av å bli utsatt for å være konstant redd på sin egen arbeidsplass. For det er grunn til å være bekymret nå. Det er nok nå.


Likevekt og den gyldne middelvei.

 

«Vi har alle ansvar for å beskytte egen helse – og finne nokpunktet. Men dette må ikke outsorces til det enkelte mennesket.»

 

Per har en visjon. Han er opptatt av helse og hvordan vi forvalter og forholder oss til denne. Visjonen om et rausere arbeidsliv og et Norge med mindre klagerop fra de som har alt.

–       Deler av Norge er i ferd med å bli ganske bortskjemte. Det stilles krav om glansbilde og idyll. Dere ser at dette er et falskt bilde. Livet er et blandet regnskap, det lærer NFF-folkene.

Ja, NFF-folkene lærer nok at livet er et blandet regnskap. Det er et spennende og innholdsrikt felt å jobbe innenfor. Men de ansatte i kriminalomsorgen har ikke alt. De mangler noe grunnleggende. De mangler trygghet på sin arbeidsplass.

–       Vi må ha balanse mellom krav der ute og kapasitet her inne, det er viktig. Vi har alle ansvar for å beskytte egen helse – og finne nokpunktet. Men dette må ikke outsorces til det enkelte mennesket. Det er et organisatorisk ansvar. Det er direktorater og departementers ansvar. Det er et fagforeningsansvar å legge arbeidsforhold til rette for at folk skal finne og respektere denne likevekten.

Likevekt er viktig. Det skal være spennende, utfordrende, trygt og forutsigbart med både tunge dager og glade dager. Det er ikke for pyser å jobbe i kriminalomsorgen.

Fengselsfantene. Kilde: Kriminalomsorgen.no

På blå resept?

Det finnes løsninger. Løsningene krever at politikerne er lydhøre overfor fagforeningenes krav – de som vet hvor skoen trykker. Det krever politisk vilje og gjennomføringsevne. Gjennom foredraget til Per Fugelli har vi fått noen perspektiver og noen tanker om helse og arbeid. Ingrediensene for et helsefremmende arbeidssted er blant annet spenning, trygghet, mening og verdighet. Kriminalomsorgen vil antagelig aldri bli helt fri fra risiko for vold. Da må man forsone seg med den og leve sammen med den mener Per.

–       Det er noe av helsekunsten – å inngå et brukbart samliv med volden. Ikke godta den, men utvikle en tåleevne i forhold til at det faktisk kan skje. Likevel er det et spørsmål om ressurser – nok folk til sikring av arbeidsmiljø og soning.

Den viktigste resepten for god helse, sier Per, er valgseddelen. Til høsten er det kommunevalg. Om to år er det stortingsvalg. Fordeling av levekår er det samme som fordeling av helse og sykdom. Det er opp til folket og det er opp til oss.

 

Den viktigste resepten for god helse, sier Per, er valgseddelen. Til høsten er det kommunevalg. Om to år er det stortingsvalg. Fordeling av levekår er det samme som fordeling av helse og sykdom. Det er opp til folket og det er opp til oss.

–       Politikk og helse er som siamesiske tvillinger. Vi må dele på helsekildene verdighet, handlingsrom og tilhørighet. Den dagen vi snur inn i et forskjellssamfunn så river vi helsen.

Det er få av oss i fagbevegelsen som ønsker oss et forskjellssamfunn. Vi vil ha gode og trygge leve- og arbeidsvilkår for alle. Vi vil at de som er utenfor arbeidslivet skal ivaretas. Vi vil ha et faglig-politisk samarbeid som fungerer. Det finnes selvsagt krefter som truer vår ideologi og som vi alltid må forholde oss til:

–       Det er noen som prøver å lure oss, ikke minst høyresidens ideologer. De prøver å lure oss til å tro at mennesket er et ettall. Det er en farlig bløff og vi vet at det ikke er sant. Hvem var vel jeg hvis jeg var ene og alene skapning på Tellus?

Per har rett. Ingen må lure oss til å tro at vi klarer oss alene. Det er sammen vi er sterke. Det er sammen vi kan finne løsninger for å fremme trygghet på arbeidsplassen. Den rødgrønne regjeringen med Storberget som ansvarlig for kriminalomsorgen har innfridd på noen områder, men ikke på alle. Likevel kan det være klokt å tenke på alternativet til en rødgrønn regjering. Jeg tror, som Per, at for å kunne jobbe videre med våre verdier om fellesskap, solidaritet og samhold må vi sørge for at resepten ikke blir blå.

Per Fugelli på Sundvolden 2 Foto: Sunniva Roumimper

Dette innlegget ble publisert i Artikler, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s