Om å skrive oppgave

Det er helt utrolig hvor mye man får gjort ved å (ikke) skrive oppgave. For det første er innebærer det å skrive oppgave å ha konstant dårlig samvittighet. Med konstant mener jeg altså hele tiden. For å veie opp den dårlige samvittigheten når man  åpenbart er ute av stand til å konsentrere seg, er det helt vanlig å sette i gang med andre mer eller mindre fornuftige prosjekter. Jeg for min del trener som en besatt, teller kalorier og lager mat med omhu og god tid. Leiligheten er til en hver tid strøken og jeg vasker ting som normalt sett bare trenger å vaskes en gang i året, for eksempel gardiner. Vaskemaskinen må være langt mer utslitt enn jeg, tenker jeg nå. I prosessen har jeg også blitt mer eller mindre avhengig av facebook. Jeg er sikkert inne og sjekker hvert femte minutt når konsentrasjonen er som verst.

Min unnvikelsesatferd kommer min katt til gode stadig vekk, som elsker at jeg kommer inn i stua og leker med henne. Jeg finner fram esker som hun gjemmer seg inn i, baljer som hun kan legge seg oppi og lager diverse katteleker som hun kan løpe etter og fange. I tillegg har hun for tiden verdens fineste og blankeste pels siden jeg har mer enn god nok tid til å børste og stelle henne. Det elsker hun, og hun høres ut som en traktor mens hun ruller rundt på gulvet og ser på meg med takknemlighet i blikket.

Hadde det vært vår hadde antagelig huset vært ferdigmalt for lenge siden, kanskje jeg til og med hadde malt ferdig innemøbleme. Heldigvis klarer jeg å motstå de fleste invitasjoner til fest og fanteri. Det, i motsetning til alt det andre, har jeg ikke samvittighet til. Om jeg ikke kommer i gang skikkelig med oppgaven en dag skal det hvertfall IKKE skyldes noe så lite fornuftig, tenker jeg mens jeg omhyggelig skrubber flisene på badet og vurderer hvilke type vaskemiddel som best vil egne seg på glassdøren til dusjen. Garderoben har tellekanter. Bøkene står linet opp etter størrelsesorden. CD samlingen er alfabetisert. Det er ikke lenge før te-typene i kjøkkenskapet blir utsatt for det samme. De som besøker meg må tenke at jeg lider av en eller annen tvangsmessig form for ryddemani. Men jeg GJØR altså ikke det. Jeg lider av oppgaveskrivingsangst og av unnvikelsesatferd som følge.
Det er ingen flere klær å vaske. Ingen flere fornuftige ting som trenger å systematiseres. Ingen kopper og kar som trenger å settes i oppvaskmaskinen. Den ferdigbørstede katten ligger og sover. Treningssenteret er stengt. Mett er jeg også og middag har jeg laget for de neste fire dagene. Samtlige potensielle unnvikelsesatferdsaktiviteter er eliminert. På kjøkkenbenken står det en flaske argentinsk rødvin. Utenfor ligger byen. Det er lørdag. Jeg kjenner meg rastløs. Jeg ser over dagens arbeid – ikke mye å skryte av, men det er jo mer enn jeg har gjort på flere dager. Hvis jeg bare går ut en bitte liten liten tur, så kan jeg jo jobbe mer i morgen? 🙂

 

Dette innlegget ble publisert i Generelt, Uncategorized og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s