Ilden

Hvis det er du som er ilden,

hvorfor er det da jeg som står i brann?

Som en utilnærmelig flamme innesperret i og

omsluttet av seg selv.

En flamme ingen noen sinne

vil klare å få kontroll på.

En ild så varm og voldsom

at ingen noen gang vil komme nær nok

til å forstå hva som skal til.

En ild som kjennes god – på en passe avstand – for en passe stund.

En flamme som ikke tåler nærhet fra andre enn seg selv,

fordi det er trygt,

fordi den da vil fortsette å eksistere,

uten å være redd for å bli brent av noen annen

enn seg selv.

 

Dette innlegget ble publisert i Dikt, Uncategorized og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s