Du som snø

Jeg  lukker øynene
og forestiller meg at
du også vil
falle som snøen
faller mot meg
akkurat nå.

Iskald først, men
myk likevel
mot kinnet mitt,
som er varmt og kanskje
på nesen som
ikke er fullt så varm, men likevel,
og før du engang vet
hvilken klode du har kommet til,
smelter jeg deg.


Dette innlegget ble publisert i Dikt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s