Endring

Det er med oss som det er med samfunnet og naturen. Vi er i endring – hele tiden. Hele univ

erset er i endring til en hver tid. Galakser flytter seg, planeter skifter bane enten det er av seg selv eller en meteor, stjerner blir født og stjerner dør. Det samme er det med oss. Vi flytter på oss, holder stø kurs – kanskje en stund, kanskje lenge – før det skjer noe som gjør av vi skifter bane. Vi kommer til et veiskille hvor det kan være sprikende veier, noen ganger treffer vi noen som anbefaler oss å gå til høyre framfor å gå til venstre. Noen ganger kommer vi tilbake til den samme veien, bare på et litt annet sted til en litt annen tid. Kan hende en gang vi er nødt å gå bakover, selv om veien aldri vil være den samme som før.

Endring kan ofte være knyttet til kriser. Ordet krise stammer fra det latinske ordet crisis om kan oversettes med plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse. Det kinesiske tegnet for krise, “ji”, kan oversettes til et avgjørende øyeblikk. Vi mennesker er noen vanedyr. Når vi blir utsatt for endring av en viss karakter, enten denne er ventet eller uventet, kan det oppleves kritisk – vi befinner oss i en krise. Før eller siden vikler vi oss ut av krisen og livet går videre. Som tidligere sagt; enten så går det bra eller så går det over. Jeg tror på det. Harrison ford har sagt følgende:

We all have big changes in our lives that are more or less a second chance.

Harrison Ford

Noen ting tar kanskje slutt  fordi det skal bli plass til noe annet. Jeg liker å tenke slik. Det gjør det lettere å slippe taket. Noen ganger må vi kvitte oss med dårlige vaner, en vanskelig livsstil , et destruktivt forhold, en tyngende jobb eller lignende for å få plass til noe bedre. Frykten for at det skal bli verre kan noen ganger stå i veien for at vi klarer å ta et valg. Det kommer jeg tilbake til. Andre ganger er det ting utenfor som avgjør om noe må endres. Et uventet jobbtilbud, et sjebnesvangert møte med et annet menneske, sykdom, naturkatastrofer og så videre. Samtidig utvikler vi oss også aldersmessig og skal gjennom ulike stadier eller faser i livet. De fleste av oss kjenner til tenåringsfasen som nok for mange kan oppleves som en krise. Jeg ville ikke gått gjennom det en gang til! Men det ble folk av meg også, som mamma alltid sier.

Nå er jeg (nesten) voksen. Jeg har en kjekk jobb, to pusekatter, eier egen leilighet, har en kjempefin vennekrets og foreldre/søsken som bor i nærheten. Jeg har vært gjennom noen gode og noen dårlige forhold, noen kjekke og noen ikke fullt så kjekke arbeidsplasser, bodd litt forskjellige steder, hatt en del venner og vet etter hvert hva jeg ser etter og hvordan jeg vil livet mitt skal være. Likevel kan jeg aldri være sikker på hva livet fører med seg. Plutselig skjer det noe uventet som gjør at jeg må legge om livet. Visste du forresten at i løpet av de neste 30 årene er det 30 % sjanse for at jeg blir arbeidsufør? Innenfor samme tidsperspektiv er det bare 0.5% sjangs for at huset brenner ned… Da blir det lett å velge forsikring, dere!

Tilbake til frykten. Endring kan være skummelt. Hva er det vi er redde for? Jo. Vi er redde for det ukjente først og fremst. Alle vet jo at vi gruer oss mer enn vi  må for å gå til legen, tannlegen, gjøre det slutt med en kjæreste, si opp jobben og så videre. Vi vet ikke hvordan det blir. Kommer det til å  gjøre vondt? Krisemaksimering er et kjent fenomen – kanskje spesielt blant kvinner. Vi utsetter å gjøre ting som kanskje er bra for oss – fordi vi er redde. Det kan føre til at det på sikt blir mye verre enn det trengte å bli. For det går som regel greit, hvis det ikke trekkes ut i det evinnelige. Noen ganger går det selvsagt helt på trynet, men det er vanskeligere å forberede seg på det enn på at det skal gå bra.

Jeg forsøkte en gang å forberede meg på det verste som kunne skje i en situasjon jeg befant meg i. Samtidig føltes det så urealistisk at akkurat det kom til å skje, at jeg tror ikke jeg greide å forberede meg. Det blir på en måte som å forberede seg på et knivstikk. Urealistisk – men det kan jo faktisk skje, og jeg tror ikke det er mulig å forberede seg. Dessuten har man jo et behov for å roe seg selv ned og si at det går sikkert bra, og det kan ikke gå så galt!

Uansett. Når jeg så etter en tid ble utsatt for det verste som kunne skje på det daværende tidspunkt skjedde det noe rart. Jeg har tenkt en del på det. For først ble jeg vettskremt og det gjorde vondt over alt – fra innerst til ytterst. Det verste som kunne skje skjedde der rett framfor meg og stirret på meg med et grusomt blikk. Frykten la seg som et iskaldt slør rundt hele hodet og kroppen, ja, langt inn i magen og i hjertet. Jeg fikk en ”utenfor meg selv” opplevelse som fremdeles er helt uforklarlig, og jeg tror ikke jeg ville forstå hva som hadde skjedd. Men jeg var redd. På et tidspunkt følte meg passe desperat og maktesløs. Det virket helt meningsløst og uforklarlig. Men så, etter sjokket hadde lagt seg (og det tok noen dager, kanskje til og med et par uker), følte jeg meg vanvittig sterk. Uovervinnelig. For jeg hadde stått ansikt til ansikt med det jeg fryktet aller aller mest den gangen. Det endte ikke akkurat med død og fordervelse,  men heller ikke langt unna. Kanskje er det noe i ordtaket ”det du ikke dør av gjør deg sterkere”? Jeg har blitt sterkere. Mye sterkere. Jeg vet hva jeg tåler. Jeg vet hva jeg er laget av. Jeg er ikke redd lenger.

For noen kan det være inspirernde med endring – nettopp fordi det kan bli bedre enn det har vært. En ny jobb, et nytt sted å bo, et barn. Det går kanskje til og med an å føle seg utfordret til å gjøre ting bedre når en endring inntreffer. En mulighet til å gjøre ting bedre. Jeg tror på å ta i mot det livet gir oss. Selv om det er mye som kan virke helt hinsides det meningsløse. Men vi har ikke kontroll på det. Vi kan heller ikke ha kontroll på alt. Den som måtte prøve å kontrollere alt vil bli forferdelig sliten. Finn flyten, møt motgang og motbakker når de måtte komme. Vi blir ikke utsatt for noe vi ikke tåler – selv om det kan gjøre veldig veldig vondt.

Jeg er klar for endring. Jeg er klar for noe bedre. Jeg føler meg sterk og modig. Gjør du?

Dette innlegget ble publisert i Generelt, Uncategorized og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s